Og det slo meg at min dårlige samvittighet i pre-Spotify perioden min ikke var særlig rasjonell. Mye av det jeg lastet ned hadde jeg fra før. I pappesken full av CD’er fra mittitallet, stuet inn i boden… Jeg bare valgte den mest lettvinne løsningen for å hente frem musikken igjen der og da.

Tjenester som spotify har eksistert lenge for det amerikanske markedet, slik som Rhapsody, Musicmatch mm. Det har vært endeløse tråder om fortvilte europeere som ikke har hatt mulighet for å bruke de samme tjenestene, at det skulle gå helt til 2009 før vi fikk noe av det samme her hjemme er trist.

Jeg betaler gjerne for musikk og film, når jeg kan få det slik som spotify. Når kan vi forvente det samme med film?