Min shopping av musikk   April 20th, 2009

Jeg har hatt cd-spiller siden konfirmasjonen, dvs siden 1992. Når jeg titter bort på cd-hylla mi nå så står det ca 100 cd-er der. De fleste er riktignok gaver, men noen av dem har jeg også kjøpt selv. Noen har også blitt kastet, lånt bort eller mistet under disse årene, så jeg kan tenke meg at jeg totalt har hatt 150 cd-er i løpet av mitt liv.

150 cd / 17 år = 9 cd-er i året. 9  x 150 kr = 1350 kr på musikk årlig.

I fjor så lanserte noen smarte svensker Spotify. Der har jeg en premium avtale som koster 99 kr i måneden. Alene så koster denne avtalen meg 1188 kr pr år. Hvis jeg i tillegg kjøper 2 cd-er så vil jeg overstige mitt gjennomsnitlige forbruk på musikk. Noe jeg forøvrig allerede har gjort da det viste seg at iTunes(post DRM) hadde et par plater som ennå ikke lå på Spotify.

I tillegg til disse cd-ene har jeg lastet ned MYE musikk ulovlig. Dette er musikk som har vært vanskelig å få tak i, musikk som jeg allerede hadde på cd eller musikk som jeg ville ha til en fest eller lignende. Med andre ord, dette er ikke penger som platebransjen har tapt, det er penger de aldri ville ha fått.

Med andre ord, det ser ut som mitt økonomiske forbruk på musikk er på vei oppover og årsaken til det er at platebransjen ser ut til å komme med gode tjenester som jeg er villig til å betale for. Hvis dette fortsetter så kan dette bli dyrt for meg :-)

Forresten: Musikk til fest. Her har platebransjen en mulighet. Kan jeg være så snill til å få lov å leie musikk en helg? Jeg betaler gjerne en krone pr sang som spilles hvis jeg får tilgang til musikken enkelt og lovlig i høy kvalitet.

The power of remix   March 11th, 2009

ThruYou is a great new project from Kutimann. What he has done is take small parts of existing YouTube videos and created new songs and videos. The end result is freakin great:

Check out the rest of the videos over at ThruYou

This raises a whole lot of questions about copyright, but that’s another blogpost :-)

Kommentarer til SVs lisensforslag   February 25th, 2009

Snorre Valen inviterer til dugnad rundt SV sitt forslag om å tillate all deling av musikk mot en statlig lisensordning. Her er mitt svar:

Det er et stort spørsmål du stiller her, og jeg tror ikke det finnes noen enkel løsning på dette. Jeg har likevel noen kommentarer.

1. Fildelingen er internasjonal
Fildeling foregår internasjonalt og den foregår gjennom tusenvis av kanaler. Hvis jeg sender en mp3 fil til en kompis gjennom msn, så er det fildeling. Hvis jeg laster ned en fil fra en server i Ungarn, så er det fildeling. Hvis jeg tar med meg en harddisk full av mp3-filer til en kompis, så er det fildeling. Den norske stat har ikke mulighet til å kontrollere alle disse måtene å dele filer på, det er heller ikke noe det norske folk ønsker. Da vil vi få et overvåkningssamfunn som ville overskygge fantasien fra filmen 1984, og det vil vi ikke.

2. Filene som lastes ned er binære
Dersom man for diskusjonens skyld sier at man faktisk kan overvåke alle filer norske borgere laster ned, så har man likevel problemer. Den eneste måten man kan være sikker på hva som lastes ned er å åpne filene. Det finnes beskrivelser i form av tekstlig innhold, men det kan man ikke stole på. At f.eks. torrent filen heter Bjørn Eidsvågs siste album.torrent, eller at det ligger metadata i filene som sier det samme, er ikke bevis godt nok. Når det er snakk om penger som skal fordeles så må man ha ordentlige bevis. Staten må få tak i et eksemplar av hver fil, analysere den (evt lytte til den), og så registrere det.

3. Lisensproblematikk
Opphavsrettslig materiale har forskjellige lisenser. Noe blir solgt med standard copyright, mens annet blir distribuert under forskjellige varianter av creative commons. Hvordan skal dette håndteres?

4. Konklusjon

Staten har ingen mulighet til å kontrollere hvor mye som blir delt. Dette betyr at man ikke kan fordele pengene rettferdig. Det betyr igjen at dette er ikke noe rettighetsinnehaverene vil godta.

Jeg tror at dette problemet er noe staten ikke kan løse. Man kan ikke gjøre det ulovlig, folk vil likevel laste ned. Man kan ikke legge på lisens, det er ikke mulig å fordele pengene rettferdig.

Den eneste løsningen, slik jeg ser det, er at bransjen ordner opp selv. Spotify og iTunes har bevist at det er kjøpevilje i folket så lenge man blir tilbydt en løsning som er god og som er fornuftig priset.

Forlagskartell i Norge   November 13th, 2008

Leste i Aftenposten i går at Arve Juritzen klager på at de store forlagene mer eller mindre har monopol på alt innen bøker i Norge. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier de største bokklubbene, største bokhandlerene og de største distribusjonskanalene. Dette fører til at Arve Juritzen tjener mindre penger på sine bøker.

Nå er det ikke verdens undergang at Juritzen tjener mindre penger, og iom at forfatterene tydeligvis får 51 kr pr bok uansett så er det kanskje ikke så ille likevel.

Problemet er at Juritzen mener at staten må gå inn og regulere dette markedet. Hvorfor skal staten gjøre det? Det vil uansett ikke fungere. Man kan regulere så mye man vil, men uansett så vil markedskreftene rå når alt kommer til alt.

Det Juritzen må gjøre er å skape nye marked og spille på forbrukerene sin side. Bøker er veldig dyrt i Norge i dag, og det er ikke rart når man ser hva slags kostnader det er forbundet med å selge bøker:

  • Bok kjøpt av kunde: 300 kr.
  • Butikken får 195 kr.
  • Frakt til butikken: 20 kr.
  • Trykk av bok: 16 kr.
  • Forfatter: 51 kr.
  • Forlaget sitter igjen med 18 kr.

Med andre ord så sitter forlaget og forfatteren igjen med 23% av utslagsprisen på boken og det er jo ikke allverden.

Det er bare et spørsmål om tid før pirater kommer til å se dette, og de vil utnytte dette problemet. Forlagsbransjen har uttalt at dette kommer kanskje til å ta 30 år. Som Mattias Lövkvist påpeker i sin blog er dette bare tull. Det finnes allerede bokscannere for privatmarkedet som scanner 500 sider pr time. Hvis man vil investere enda mer penger, så finnes det profesjonelle scannere som scanner 2400 sider pr time:

Arve Juritzen må begynne å selge bøker digitalt til en god pris ellers vil forlagene lide samme skjebne som plateselskapene. Selger han sine bøker digitalt for 99kr så vil han tjene mer penger enn det han gjør i dag samt at han vil være godt rustet når “piratana kjem”.

Istedenfor å gråte til Staten og si at alle andre er slemme må han med andre ord ta tak i problemet og løse det. De store forlagene tjener så mye penger slik som det fungerer nå at de kommer ikke til å gjøre noe med det, det er de små som endre denne situasjonen. Gjør de det nå vil de få et fantastisk forsprang på de store og vil komme seirende ut av det når forbukerene finner ut at det finnes alternativer til bokhandlerene og bokklubbene.

Oppdatering Lørdag 27.12.2008: Bjarne Buset fra Gyldendahl bekrefter dessverre at norsk forlagsbransje allerede er langt ute å kjøre i dagens kronikk i Dagbladet: