ole-martin.net

Jeg har hatt cd-spiller siden konfirmasjonen, dvs siden 1992. Når jeg titter bort på cd-hylla mi nå så står det ca 100 cd-er der. De fleste er riktignok gaver, men noen av dem har jeg også kjøpt selv. Noen har også blitt kastet, lånt bort eller mistet under disse årene, så jeg kan tenke meg at jeg totalt har hatt 150 cd-er i løpet av mitt liv.

150 cd / 17 år = 9 cd-er i året. 9  x 150 kr = 1350 kr på musikk årlig.

I fjor så lanserte noen smarte svensker Spotify. Der har jeg en premium avtale som koster 99 kr i måneden. Alene så koster denne avtalen meg 1188 kr pr år. Hvis jeg i tillegg kjøper 2 cd-er så vil jeg overstige mitt gjennomsnitlige forbruk på musikk. Noe jeg forøvrig allerede har gjort da det viste seg at iTunes(post DRM) hadde et par plater som ennå ikke lå på Spotify.

I tillegg til disse cd-ene har jeg lastet ned MYE musikk ulovlig. Dette er musikk som har vært vanskelig å få tak i, musikk som jeg allerede hadde på cd eller musikk som jeg ville ha til en fest eller lignende. Med andre ord, dette er ikke penger som platebransjen har tapt, det er penger de aldri ville ha fått.

Med andre ord, det ser ut som mitt økonomiske forbruk på musikk er på vei oppover og årsaken til det er at platebransjen ser ut til å komme med gode tjenester som jeg er villig til å betale for. Hvis dette fortsetter så kan dette bli dyrt for meg

Forresten: Musikk til fest. Her har platebransjen en mulighet. Kan jeg være så snill til å få lov å leie musikk en helg? Jeg betaler gjerne en krone pr sang som spilles hvis jeg får tilgang til musikken enkelt og lovlig i høy kvalitet.

ThruYou is a great new project from Kutimann. What he has done is take small parts of existing YouTube videos and created new songs and videos. The end result is freakin great:

Check out the rest of the videos over at ThruYou

This raises a whole lot of questions about copyright, but that’s another blogpost

Snorre Valen inviterer til dugnad rundt SV sitt forslag om å tillate all deling av musikk mot en statlig lisensordning. Her er mitt svar:

Det er et stort spørsmål du stiller her, og jeg tror ikke det finnes noen enkel løsning på dette. Jeg har likevel noen kommentarer.

1. Fildelingen er internasjonal
Fildeling foregår internasjonalt og den foregår gjennom tusenvis av kanaler. Hvis jeg sender en mp3 fil til en kompis gjennom msn, så er det fildeling. Hvis jeg laster ned en fil fra en server i Ungarn, så er det fildeling. Hvis jeg tar med meg en harddisk full av mp3-filer til en kompis, så er det fildeling. Den norske stat har ikke mulighet til å kontrollere alle disse måtene å dele filer på, det er heller ikke noe det norske folk ønsker. Da vil vi få et overvåkningssamfunn som ville overskygge fantasien fra filmen 1984, og det vil vi ikke.

2. Filene som lastes ned er binære
Dersom man for diskusjonens skyld sier at man faktisk kan overvåke alle filer norske borgere laster ned, så har man likevel problemer. Den eneste måten man kan være sikker på hva som lastes ned er å åpne filene. Det finnes beskrivelser i form av tekstlig innhold, men det kan man ikke stole på. At f.eks. torrent filen heter Bjørn Eidsvågs siste album.torrent, eller at det ligger metadata i filene som sier det samme, er ikke bevis godt nok. Når det er snakk om penger som skal fordeles så må man ha ordentlige bevis. Staten må få tak i et eksemplar av hver fil, analysere den (evt lytte til den), og så registrere det.

3. Lisensproblematikk
Opphavsrettslig materiale har forskjellige lisenser. Noe blir solgt med standard copyright, mens annet blir distribuert under forskjellige varianter av creative commons. Hvordan skal dette håndteres?

4. Konklusjon

Staten har ingen mulighet til å kontrollere hvor mye som blir delt. Dette betyr at man ikke kan fordele pengene rettferdig. Det betyr igjen at dette er ikke noe rettighetsinnehaverene vil godta.

Jeg tror at dette problemet er noe staten ikke kan løse. Man kan ikke gjøre det ulovlig, folk vil likevel laste ned. Man kan ikke legge på lisens, det er ikke mulig å fordele pengene rettferdig.

Den eneste løsningen, slik jeg ser det, er at bransjen ordner opp selv. Spotify og iTunes har bevist at det er kjøpevilje i folket så lenge man blir tilbydt en løsning som er god og som er fornuftig priset.

Tallinn architecture, originally uploaded by olemartin.

This is a picture I shot in Tallinn a couple of weeks ago. I love the color and shape of it

I have five Spotify invites laying around. If you want one, leave a comment under this post and I’ll mail you one.

Remember to leave a correct email address.

You have to use the invite within a couple of hours, or it will be revoked.

First of all, HBase is a column oriented database. However, you have to forget everything you have learned about tables, columns and rows in the RDBMS world. The data in an HBase instance is layed out more like a hashtable, and the data is immutable. Whenever you update the data, you are actually just creating a new version of it.

This tutorial will be very hands-on, with not too much explanation. There are a number of articles where the column oriented databases are described in details. Check out my delicious tag for some good ones, for instance jimbojw.com’s excellent introduction

I used Apple OSX 10.5.6 in this tutorial, I am not sure if this will work on windows and linux.

The goal for this tutorial is to create a model for a blog with integration from a java program.

Get started

• Download from the latest stable release from apache. I went with the hbase-0.18.1 release.
• Unpack it, for instance to ~/hbase
• Edit ~/hbase/conf/hbase-env.sh and set the correct JAVA_HOME variable.
• Start hbase by running ~/hbase/bin/start-hbase.sh

Create a table

• Start the hbase shell by running ~/hbase/bin/hbase shell
• Run create ‘blogposts’, ‘post’, ‘image’ in the shell

Now you have a table called blogposts, with a post, and a image family. These families are “static” like the columns in the RDBMS world.

Add some data to the table

Run the following commands in the shell:

• put ‘blogposts’, ‘post1′, ‘post:title’, ‘Hello World’
• put ‘blogposts’, ‘post1′, ‘post:author’, ‘The Author’
• put ‘blogposts’, ‘post1′, ‘post:body’, ‘This is a blog post’
• put ‘blogposts’, ‘post1′, ‘image:header’, ‘image1.jpg’
• put ‘blogposts’, ‘post1′, ‘image:bodyimage’, ‘image2.jpg’

Look at the data

Run get ‘blogposts’, ‘post1′ in the shell. This should output something like this.

Summary part1

So, what have we accomplished so far? We have created a table and added one ‘record’ to it. This record consists of the blogpost itself, and the images attached to it. So, how do we retrieve those data from a java application?

Integrate with HBase from Java

In order to integrate with HBase you will need the following jar files in your classpath:

• commons-logging-1.0.4.jar
• hadoop-0.18.1-core.jar
• hbase-0.18.1.jar
• log4j-1.2.13.jar

All these are found within ~/hbase/lib and ~/hbase

Ok. Here’s the java code:

import org.apache.hadoop.hbase.client.HTable;
import org.apache.hadoop.hbase.HBaseConfiguration;
import org.apache.hadoop.hbase.io.RowResult;

import java.util.HashMap;
import java.util.Map;
import java.io.IOException;

public class HBaseConnector {

public static Map retrievePost(String postId) throws IOException {
HTable table = new HTable(new HBaseConfiguration(), "blogposts");
Map post = new HashMap();

RowResult result = table.getRow(postId);

for (byte[] column : result.keySet()) {
post.put(new String(column), new String(result.get(column).getValue()));
}
return post;
}

public static void main(String[] args) throws IOException {
Map blogpost = HBaseConnector.retrievePost("post1");
System.out.println(blogpost.get("post:title"));
System.out.println(blogpost.get("post:author"));
}
}

This code should print out ‘Hello World’ and ‘The Author’.

Happy coding, check out HBase’s javadoc for more examples.

Please leave feedback in the comments.

This post is inspired by Fredrik which tweeted that he didn’t understand the need for Inbox Zero. He had 17000 unread mail, and felt fine about it..

If I had 17000 unread mail in my inbox, I would definitely not feel fine about it. I would feel stressed. How on earth would I know if there was an assignment hiding in there? All in all, I would not have control. When I don’t have control, I become stressed.

What is Inbox Zero then?

Inbox Zero is a term coined by Merlin Mann of the blog 43 folders. If you follow his guides, you will never again feel overwhelmed by your inbox.

In short, this is how you do it:

Only read mail when you mean it. Reading mail comes with a responsibility, you should never read mail if you don’t plan to do anything about the stuff you read.

When you decide to read mail, approach in this matter:

• Look over the (unread) mails in your inbox. Identify
  • Spam and other mail you never will act upon, and delete them
  • The mails that can be handled by someone else, delegate them.
  • The mails that you can respond or act upon immediately, do it.
  • The mails that requires further work, mark them as follow up and remove them from the inbox.
• When you’re done, the inbox is empty again and you can enjoy a cup of coffee.

If you always follow this guide, I will guarantee that you be in control of your email. It requires some disiplin, but it’s worth it.

If you find this useful, check out the talk that Merlin Mann gave to Google. It’s long ( 58 minutes), but it’s worth it.

To learn more about Inbox Zero, head over to 43 folders’ Inbox Zero page and read for instance this.

Leste i Aftenposten i går at Arve Juritzen klager på at de store forlagene mer eller mindre har monopol på alt innen bøker i Norge. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier de største bokklubbene, største bokhandlerene og de største distribusjonskanalene. Dette fører til at Arve Juritzen tjener mindre penger på sine bøker.

Nå er det ikke verdens undergang at Juritzen tjener mindre penger, og iom at forfatterene tydeligvis får 51 kr pr bok uansett så er det kanskje ikke så ille likevel.

Problemet er at Juritzen mener at staten må gå inn og regulere dette markedet. Hvorfor skal staten gjøre det? Det vil uansett ikke fungere. Man kan regulere så mye man vil, men uansett så vil markedskreftene rå når alt kommer til alt.

Det Juritzen må gjøre er å skape nye marked og spille på forbrukerene sin side. Bøker er veldig dyrt i Norge i dag, og det er ikke rart når man ser hva slags kostnader det er forbundet med å selge bøker:

• Bok kjøpt av kunde: 300 kr.
• Butikken får 195 kr.
• Frakt til butikken: 20 kr.
• Trykk av bok: 16 kr.
• Forfatter: 51 kr.
• Forlaget sitter igjen med 18 kr.

Med andre ord så sitter forlaget og forfatteren igjen med 23% av utslagsprisen på boken og det er jo ikke allverden.

Det er bare et spørsmål om tid før pirater kommer til å se dette, og de vil utnytte dette problemet. Forlagsbransjen har uttalt at dette kommer kanskje til å ta 30 år. Som Mattias Lövkvist påpeker i sin blog er dette bare tull. Det finnes allerede bokscannere for privatmarkedet som scanner 500 sider pr time. Hvis man vil investere enda mer penger, så finnes det profesjonelle scannere som scanner 2400 sider pr time:

Arve Juritzen må begynne å selge bøker digitalt til en god pris ellers vil forlagene lide samme skjebne som plateselskapene. Selger han sine bøker digitalt for 99kr så vil han tjene mer penger enn det han gjør i dag samt at han vil være godt rustet når “piratana kjem”.

Istedenfor å gråte til Staten og si at alle andre er slemme må han med andre ord ta tak i problemet og løse det. De store forlagene tjener så mye penger slik som det fungerer nå at de kommer ikke til å gjøre noe med det, det er de små som endre denne situasjonen. Gjør de det nå vil de få et fantastisk forsprang på de store og vil komme seirende ut av det når forbukerene finner ut at det finnes alternativer til bokhandlerene og bokklubbene.

Oppdatering Lørdag 27.12.2008: Bjarne Buset fra Gyldendahl bekrefter dessverre at norsk forlagsbransje allerede er langt ute å kjøre i dagens kronikk i Dagbladet:

Just stumbled over Twitter Grader today. It’s a tool that rates your twitter account by comparing different aspects of your twitter account with the rest of the twittersphere. It also has a twitter elite list which show the top twitters in the world. Currently Wil Wheaton is topping the list which I find a bit strange. He’s not the most famous twitter and he doesn’t have a lot of followers. He has quite a few updates though, maybe that is what it takes to top the list? Anyways, the elite list seems to change quite often so maybe there’s another top twitter tomorrow.

Twitter Grader also holds a list of the twitter elite in Oslo, Norway (my hometown). So far I am just behind the top ten list, but who knows, maybe I’ll enter the list some day

I found another twitter tool today as well: FriendOrFollow.com. It’s handy tool to check who’s following you that you are not following back and vice versa

See you around, follow me a twitter.com/olemartin